7.1.08

Tabagust n yesmilen

Llant snat tbagustin n yesmilen deg wegraw aniṭij. Tamezwarut, tesεa 32 imelyan km di tehri, tezga gar Meγres d Yebter. Tis snat d Tabagust n Kuiper, teggug nnig n 5 imelyaren km seg yiṭij , tezga deg tlisa n unegraw aniṭij.



Imelyan n yesmilen yesεan udem izelgen zgan di tbagust tameqrant, kra d imectiṭaḥ am uεeqqa, tiyaḍ sεant imiyyaten ikilumitren di tehri.

Ameqran deg-sen, Ceres, yesεa 952 km d netta kan i d imneneḍ f idra n tudsa ines tameqrant.

Kra imusnawen ttwalin dakken kra tγawsiwin yellan deg tbagust-agi, yezmer lḥal ttekkant deg tlalit n tudert deg wemtiweg Akal.

Tabagust ur temsawi ara : kra n temnaḍin d tilmawin akk ma d tiyaḍ ččurent d ismilen.

Tabagust n Kuiper


Tabagust n Kuiper tettusemma ilmend n umusnaw Gerard Kuiper, amezwaru i tt-ibedren deg iseggasen 1950. d acu kan nerğa alamma d iseggasen 1990 akken ad sbegnen imusnawen dakken tabagust-a tella s tidett. Tamnaḍt-agi tga am izebgaten, tesεa ugar n 35 000 n iẓra yugaren 100 km di tehri.

Tadusi ines tugar s 100 iberdan tabagust tameqrant.Am tbagust tameqrant, d nettat kan i d-yeqqimen seg uḍebsi mi d-yennulfa wegraw aniṭij. Snat seg 3 yemtiwgen imceṭaḥ llant dinna: Eris d Pluton.

Asigna n Oort


Tabagust n Kuiper tezga deg tlisa n wegraw aniṭij, yezmer tella taγawsa taneggarut i s d-yezzin: asigna n Oort. D imelyaren n yeẓra yedlan s wegris yellan deg-s, yezga deg tlisa n wegraw aniṭij-nneγ.

Anadi deg tbagustin

Pioneer 10, deg yulyu 1972, d taγawsa tamezwarut yuzen wemdan γer tbagust. Iγerruba Pioneer 11, Voyager 1 d 2, Galileo, Cassini, NEAR, Ulysses d New Horizons ula d nutni sawḍen armi tabagust n Kuiper .


Γas ugaden dakken iγerruba cegεen deg inigen imezwura ad ḥazen iẓra-agi .Imusnawen fehmen γef zik lḥal dakken f idra n tadusi tamectuḥt n tbagust ur telli tugdi fell-asen.

Ad nesmekti dakken Pluton tura yettiki i yeẓra n tbagust n Kuiper, kksent imusnawen seg wegraw n yemtiwgen.

No comments: